De merkes tydelig når de kommer, og de er like vanskelige å følge etter. Prøver desperat å følge dem, noen ganger virker det som jeg endelig taket på dem, men da ofte forsvinner de i en tåke av ubesluttsomhet over de håpløse høyetinder...

De kommer ofte tilbake, som en satelitt i min mentalebane...Føler meg ofte klar til å gripe dem, men de er for mange, farten er for høy og jeg for uviten til å velge den viktigste til det jeg trenger i øyeblikket og til å forstå og ane...De kommer til tider rolig rundt meg i min bane og univers...Da når jeg dem, analyserer lynraskt, og om nødvendig setter "giret" irevers...De kommer nå til meg oftere rolig ogkontrollert...De stanser og har tid til å bli undersøkt, evaluert og prioritert...

De kommer til meg, tanker fra en "glemt"skole...De kommer til meg på nye måter, som askepott i sin totalt uventede finekjole...

Resten av livet er jeg avhengig av deg, dine egenskaper trygghet ogro...vi to forstår hverandre,.vi er blitt ett team som bygger den aller sterkeste mentalebro...

TIK